Gründere som ønsker å løse utfordringer i samfunnet

Camilla

Det er snart ett år siden Storhaug Unlimited åpnet dørene og består nå av 21 «Unlimitere».

Men hva er en Unlimiter og hva gjør de egentlig?

Vi kaller de som får støtte av Storhaug unlimited for ildsjeler eller «Unlimitere». Ildsjeler fordi de skiller seg ut som personer med en sterk indre motivasjon til å bruke sin kompetanse og tid på å løse samfunnsutfordringer. Unlimitere fordi de er hjørnesteinene i nabolagsinkubatoren Storhaug Unlimited, hvor de former et nettverk, deler erfaringer, støtter hverandre, hjelper hverandre og ikke minst heier på hverandre.

Unlimiterene bruker tiden i nabolagsinkubatoren til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller, finne nyttige samarbeidspartnere og nettverk, og tester produktene sine slik at de kan evaluere om det har riktig effekt i forhold til målsetting. De driver med sosialt entreprenørskap.

Sosialt entreprenørskap er et nokså nytt begrep i Norge. Dette medfører at den generelle kompetansen og kunnskapen om sosialt entreprenørskap ikke er så stor og ofte begrenser seg til kjennskap til investormiljø som FERD-sosiale entreprenører eller beskrives gjennom et sosialt foretak.

Sosialt entreprenørskap handler kort sagt om selskaper som etableres for å løse problemer i samfunnet. Du kan lese mitt forsøk på redegjøre mer utfyllende for begrepet HER.

En av årsakene til at det ikke er en bred kjennskap til sosialt entreprenørskap er kanskje mangelen på et økosystem for denne «fjerde sektor» (benevnelse fra Benedicte Brøgger i boken «Sosialt entreprenørskap i Norge»). Manglende økosystem, og en forent forståelse for mulighetsrommet sosialt entreprenørskap gir, er godt beskrevet i rapporten «Sosialt entreprenørskap – økt synlighet og større handlingsrom» skrevet av Lars U Kobro på bestilling fra Arbeids – og sosialdepartementet.

Eksempler på sosialt entreprenørskap hos Storhaug Unlimited

Mens noen Unlimiterene fortsatt er i etablering og naturlig nok holder forretningshemmelighetene nokså tett på brystet, har andre allerede kommet i drift og er synlig i bybildet:

På Dokken i Badedammen finner du kanskje det hyggeligste sykkelverkstedet i landet. Kurt Øverland bekjemper utenforskap gjennom å tilby arbeidsplass for unge voksne som har havnet utenfor arbeidsliv og utdanning. Du kan støtte Kurt og hans mål gjennom å velge hans sykkelverksted neste gang sykkelen trenger service. Og det beste er at han henter og leverer sykkelen for deg.

Helle Barstad bekjemper ensomhet og uro blant beboere på sykehjem gjennom bruk av terapi hunder. I tillegg har hun gått til innkjøp av miniatyrhester som skal være med å skape mestring og glede for store og små. Hestene kan besøkes på Ullandhaug gård.  Les mer om Helle og hennes selskap Firbeint terapi HER.

Diana Pettersen bruker symaskinen som en sosial arena både for voksne og barn – og gjerne sammen. Med nål og tråd som verktøy inspirerer Diana til godt samvær mellom barn og foreldre, lærer bort hvordan man kan re-designe tøy og reparere det som er ødelagt i stede for å kjøpe nytt. Bevissthet rundt klesindustri, motehistorie og gjenbruk er tema som går igjen i hennes kurs. I tillegg er Diana en syerske av ypperste klasse og syr på oppdrag. Les mer om selskapet hennes Atlier Varmen HER

Du kan lese om flere Unlimitere HER. 

Tøffe tak og stort mot

Å være gründer er tøft fordi det krever ofte at du har mange roller samtidig. I startfasen er du gjerne din egen regnskapsfører, strateg, kommunikasjonrådgiver og markedsfører. Ekstra tøft ble det naturlig nok når Covid-19 inntraff Norge. Jeg kan ikke annet enn å ta av meg hatten for Unlimiterenes stå-på vilje og mot i disse harde tider. Forretningsplaner ble endret, digital kompetanse ble tilegnet seg i rekordfart og vi fikk gjennomført kurs og samlinger gjennom hele perioden hvor samfunnet var stengt ned. Framover fortsetter vi å jobbe hardt, støtte hverandre og håpe at framtiden ser lysere ut enn det våren gjorde. Gjennom å være en nabolagsinkubator så står vi i det sammen.

Kompetanseheving

Et fellestrekk for de fleste Unlimiterene er at de har både erfaring og kompetanse om utfordringene de skal løse i samfunnet og metoden de velger. Men for å lykkes i det å etablere et selskap i dag er det også viktig med såkalte «gründerferdigheter». Vi i Storhaug Unlimited ønsker derfor å støtte våre sosiale gründere gjennom å gi kompetanseheving og verktøy som er viktige for å lykkes i å skape bærekraftige bedrifter.

Vi er heldige som har gode støttespillere i næringslivet som har støtter oss gjennom å dele av sin kompetanse.

Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke Kulturkompaniet for ypperlig trening i formidling, Somedian for innspill og læring i sosiale medier strategi Bjørnson psykologene for kurs i selvledelse for gründere, Akuna for trening i pilotering og innsiktsarbeid, Deloitte  som har lært oss om selskapsformer og GDPR og Tøyen Unlimited for å lære oss om effektmåling. Jeg og Unlimiterene har lært masse av dere!

Sterkere sammen

Mitt ønske for den nære framtiden er at vi klarer å danne et økosystem som løfter fram gode eksempler innenfor sosialt entreprenørskap, tilgjengeliggjør mer kapital for sosial innovasjon, bygger bro mellom bydeler, byer og land, samarbeider på tvers av sektorer og mobiliserer lokalsamfunnet og dets kompetanse til å gjøre samfunnet mer bærekraftig og bedre for dets befolkning.

Med det vil jeg ønske dere alle en god sommer med eller uten sol, men ihvertfall med hjertevarme.

Hjertelig hilsen
Camilla Torvik Tønne
Prosjektleder Storhaug Unlimited

8. juli, 2020In UncategorizedBy Camilla

Hvorfor starte et nettverk for kvinnelige gründere med flerkulturell bakgrunn?

Camilla

Hilde Garlid fra Validè har intervjuet Unlimiter Patricia Mendez om etableringen av Seeds of norway - nettverket som skal støtte kvinnelige gründere med flerkulturell bakgrunn. 

All tekst og foto: Hilde Garlid, Validè

Patricia Mendez så et gigantisk forretningspotensial i å gi taco-elskende nordmenn ekte salsa. Alt hun trengte var en interessert gartner som kunne dyrkes salsaens viktigste ingrediens; tomatillo. Men i gartneribransjen møtte hun, bokstavelig talt, glasstaket. Hun mener kombinasjonen kvinne + immigrant stengte businessdøren for henne.

– Jeg er ganske så sikker på at hadde jeg vært mann, så hadde Salsitas vært i hyllene i dag, sier Patricia Mendez.

Lettere for hun som kommer etter

Forskning viser at det generelt er vanskeligere for kvinnelige gründere å bli trodd og satset på.

-Legger du til minoritetsbakgrunn, så ganger du opp vanskelighetsgraden med 100. For hvem ser for seg en kvinne med mørkere hud og utenlandsk aksent, når vi snakker om innovasjon og forretningsutvikling?, sier Mendez.

Etter to års knallhard jobbing med å etablere Salsitas, var det tomt for penger og selvtillit. Nederlaget sendte Patricia til «et mørkt sted», som hun selv sier, men så forstod hun at den reisen hun har hatt; som startet med store drømmer, håp, tro og som til nå har fått hundrevis av avslag, kanskje kan være nyttig for andre? Kan hennes og andre immigrantkvinners erfaringer med det norske næringslivet, pløye marken for hun som en dag kommer etter? Med hjelp av innovasjonsselskapet Validé og Storhaug Unlimited har hun etablert selskapet Seed of Norway. Det er en kurs- og rådgivningstjeneste for kvinner med minoritetsbakgrunn som vil starte sin egen virksomhet.

Den tunge veien

Patricia Mendez har fulgt alle råd som startup-hjelpere har å by på for å lykkes. Hun har kundetestet produktet. Alt fra kokker til fredagstacofamilier gir Salsitas tommel opp. Hun har vært aktiv på festivaler som Gladmat, blant annet i kompaniskap med grillkokken Craig. Hun har promotert merkevaren i sosiale medier, delt ut smaksprøver, vært i kontakt med mulige produsenter og distributører for å eskalere produksjonen. Hun har deltatt på forretningsutviklingsprogrammet ITSA Start hos Validé og jobbet målbevisst med nettverket. Forskere hos Nibio på Særheim har testet og gitt godkjentstempel for at tomatilloen kan dyrkes i norske drivhus. Videre har hun presentert visjonen sin om å gi taco-Norge ekte vare på gartnersamlinger og banket dører hos innovative gartnere på Jæren og i Ryfylke. Hun har til og med hatt tre siders reportasje i Nationen hvor hun etterlyser en gartner som kan tenke seg å dyrke tomaten.

-Ikke én eneste respons. Ikke én som vil eller våger å prøve.

-Men hva svarer gartnerne du møter? Hvorfor tror du det er «immigrantkvinnen» som stenger dørene?

-Den første gartneren jeg møtte fortalte meg rett ut hvor vanskelig han mente dette ville bli. Jeg opplevde at han hadde liten tro på at jeg, som stod der med min tilleggsbagasje som innvandrer og en baby i vognen, ville klare dette. Jeg har selvsagt fått flest andre unnskyldninger til svar, men når de liker prosjektet og salsaene mine, men likevel takker nei, da følte jeg mangel på tillit og at det er vanskelig for dem å tro på det de ser framfor seg; kvinne i 30-årene, fra Mexico, sier Mendez.

En annen personlig erfaring styrker også kvinneargumentet:

-Jeg spurte en annen lokal matgründer hvordan det var for ham å møte gartneribransjen. -Ikke noe problem, det, svarte han. Da er det jo ikke rart at jeg tillegger kjønn, språk og hudfarge en del av forklaringen på hvorfor jeg ikke blir trodd? Til slutt følte jeg at det var et system som ikke tillot meg å fortsette. Jeg følte meg alene, og at jeg manglet et fellesskap med andre kvinnelige gründere. Var dette bare min opplevelse?

Mendez gikk til statistikken: Bare 27% av en dagens gründere i Norge er kvinner, 73% er menn.

-Jeg ble ganske sjokkert og sint. Jeg følte på urettferdighet, og jeg følte meg hjelpeløs. Jeg er ikke den første, og jeg vil ikke være den siste, så noe måtte gjøres. Løsningen for meg ble å gi en stemme til de stemmeløse, for vi trenger mer representasjon, sier Mendez.

De skulle bare visst ...

I etableringen av Seeds of Norway har Patricia brukt tid på markedsundersøkelser og samtaler med kvinnelige gründere, både dem som har prøvd og dem som har lykkes.

-Norske forretningsfolk, både kvinner og menn, skulle bare visst hvor vant disse kvinnene er til å jobbe hardt for sine ting; ofte små ting som nordmenn tar for gitt, men også de store tingene som rett til utdanning, frihet fra sosial kontroll og ytringsfrihet. Å etablere noe nytt i Norge er krevende for alle, men disse tilleggskampene som immigrantkvinnene har kjempet, og kjemper for sin egen status, stemme og verdi, ruster dem til å takle utfordringene i næringslivet også. Men som alle start-up-hjelpere sier; du må bygge nettverk og skaffe deg partnere. Der møter immigrantkvinner noen ekstra barrierer, sier Mendez.

En felles barriere kvinner over hele verden møter er at investorer, både kvinnelige og mannlige investorer, velger mannlige gründere.

-Vi ser det også i valg, også. Menn velger menn, og kvinner velger menn.

Det er disse funnene, disse fortellingene og erfaringene, disse nettverkene og disse kvinnene Mendez tar med seg inn i Seeds of Norway. Å stå sammen i utfordringene, både for å bakke hverandre i hverdagen, men også bygge selvtillit og pågangsmot, dekode norsk forretningskultur og skaffe seg kompetanse og nyttig nettverk – alt dette er nå ingredienser i hennes nye oppskrift.

Tre program og mange forbilder

Tilbudet hennes nå er ute i markedet med, består av tre program.

«Enpowering her» er kurs om ideer, motivasjon og inspirasjon. Det er både oppmuntrende historier fra andre, men også kurs i selvtillit og kurs i basisferdigheter når det gjelder forretningsetablering, markedsføring, og norsk kultur. «Connecting her»: er nettverksbygging og «Funding her»: handler om hvordan vi kan framskaffe penger.

-Kvinnene driver ofte småbedrifter, og kvinner er tradisjonelt forsiktig med penger og risiko. Det gjør dem også til et sikrere kort for investorer. Crowdfunding er også en metode, som jeg nok selv må bruke for å utvikle Seeds of Norway.

Hun skal selv tjene penger ved å ta månedlig eller årlig betalt for kursvirksomhet og nettverkssamlinger.

-Men er det en sutreklubb? Et sted hvor kvinner skal få trøst for at verden er tøff og at de ikke lykkes?

-Så langt derifra. Dette er kvinner som kjemper for sine rettigheter og for å bli sett i Norge som noe annet enn utlendinger hver eneste dag. Jeg har to passion i livet mitt; meksikansk mat og feminisme. Kvinnelige immigranter må være representert blant entreprenører. Hvis jeg og andre ser flere kvinner, også dem som er fargede og som lykkes i Norge, da blir jeg mer motivert til å gå videre, sier Méndez.

Les mer om Patricia Mendez her.

Følg Seeds of Noway i sosiale medier:

Facebook: https://www.facebook.com/seedsofnorway/

Instagram: @seedsofnorway

Artikkelen ble først publisert her

27. februar, 2020In UncategorizedBy Camilla

Formidle og begeistre

Å være gründer i dag krever mer enn en god idè. I oppstartfase er du gjerne som en bedrift i deg selv. Du er økonomisjef, forretningutvikler, strateg og kanskje den mest krevende jobben er å være din egen kommunikasjonsjef/markedsfører.

Det er kanskje en god ting at få vet hvor krevende det er å starte for seg selv på forhånd, og dermed jobber seg gjennom utfordringene en etter en, i stede for å ta innover seg alle kampene på en gang.

Kanskje en av de viktigste oppgavene til en grûnder i startfasen, er å begeistre andre med ideen sin. Evnen til å formidle det man ønsker å oppnå til potensielle samarbeidspartnere og kunder kan gi deg medvind og et støtteapparat, og kanskje til og med god business.

Simon Sinek, en velkjent foredragsholder og forfatter innenfor markedsføring, sier «“People don’t buy what you do; they buy why you do it…» – noe som viser til at du må kunne kommunisere din visjon og din indre pasjon til hvorfor du gjør det du gjør for å få andre til å bli interessert.

Din evne til å inspirere, engasjere og aktivere avhenger av hva du klarer å kommunisere. I tillegg må du tilpasse ditt budskap til ditt publikum. En potensiell investor er kanskje interessert i noe annet enn en potensiell kunde. En samarbeidspartner blir inspirert av noe annet igjen. Å kjenne sitt publikum og dermed skreddersy formidlingen til det er en kunst.

Å holde presentasjon foran andre mennesker er noe av det skumleste mange av oss vet om. Bare tanken på å stå på en scene kan gi muskelsvikt i beina, tørr munn og skjelvende svette hender.

Så hvordan lære å skreddersy ditt budskap etter publikum? Hvordan bli bedre på å begeistre? og hvordan bli kvitt de skranglete beina og skjelvede stemmen når du presenterer? … Jo det er gjennom å trene på det! Presentasjonsteknikk eller formidlingstrening er en effektiv måte å bli bedre til å kommunisere din idé og budskap på.

Samfunnsentralen og Storhaug unlimited var så heldige å få besøk av Kulturkompaniet, hvor nettopp formidlingstrening var på agendaen. Gründerene fikk lære hvordan de kan kommunisere sin «Why» og teknikker for å mestre stress og nervøsistet.

Trening gjør deg ikke bare tryggere på scenen og i salgsmøtet – det gir deg også muligheten til å ankre deg, minne deg selv på hvorfor du gjør det du gjør, hvorfor du velger å være en økonomisjef, markedssjef, forretningsutvikler og strateg. For ditt «Why» gir deg uendelig med inspirasjon og styrke til å fortsette på den nokså kronglete veien til suksess.

Har du ikke fått med deg Simon Sinek kan du ta en titt HER


Hva er sosialt entreprenørskap?

Camilla

Nok et «buzz-ord» har innatt Norge, og ser ut til å komme for å bli.. så kanskje greit å lære seg litt mer om hva det egentlig dreier seg om? Sosialt entreprenørskap, sosial innovasjon og sosial entreprenør. Men hva er det egentlig? og hvorfor er det viktig? La meg prøve å forfatte meg i korthet og sette ord på noen begrep for deg.

Sosial entreprenør – personen

Vi lever i et land og et samfunn som til tross for et godt velferdssystem opplever utfordringer som det offentlige alene ikke klarer å løse. Eksempler på dette er arbeidsledighet, ensomhet, mobbing, inkluderingsarbeid, fattigdom og kriminalitet. Dette er utfordringer som krever nye løsninger, som innebærer bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, i tillegg til samarbeid på tvers av tradisjonelle skillelinjer.

Individer som finner på nye løsninger på samfunnsutfordringer, skaper nye forbindelser og samarbeider på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor kalles sosiale entreprenører. De finner også ofte former for inntjening som gjør at bruker av tilbudet ikke alltid er den som betaler for tjenesten eller produktet. Gjennom sosiale entreprenører kommer det altså fram nye måter å skape økonomisk bærekraftige bedrifter.

I Nordisk Ministerråds rapport om «Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon» fra 2015 (se side 29) trekkes det fram fem kjennetegn ved sosiale entreprenører:

En sosial entreprenør …

  • er rettet mot et sosialt formål der det er et udekket behov
  • bidrar med nye ideer og løsninger på utfordringene
  • involverer brukerne for arbeidet, medarbeiderne og andre sentrale interessenter
  • drives av de sosiale resultatene, men også av en forretningmodell som kan gjøre virksomheten levedyktig og bærekraftig
  • samarbeider på tvers av fagfelt og virksomhetsmodeller.

Sosiale entreprenører utvikler ofte tjenestene i tett kontakt med brukerne. Brukernes erfaringer er et viktig utgangspunkt. Samtidig samarbeider de ofte med de ansatte i det offentlige. Dette samarbeidet er viktig for å finne fram til de gode løsningene. Drivkraften er gjerne ikke penger og overskudd, dette omtales mer som et virkemiddel for å kunne drive virksomheten og videreutvikle tjenesten. Det er den sosiale effekten, den sosiale verdien eller den sosiale innovasjonen som oppmerksomheten er rettet mot.

Sosialt entreprenørskap – bedriften

Det gjør det heller ikke enklere å forklare sosialt entreprenørskap når det ikke finnes en omforent definisjon av hva sosialt entreprenørskap er, men et kjennetegn er at den sosiale verdien står i sentrum for aktiviteten i bedriften. En tverrdepartemental arbeidsgruppe etablert av Arbeids- og sosialdepartementet skrev rapporten «Samarbeid om sosialt entreprenørskap» (2018). De oppsummerte sin forståelse av sosialt entreprenørskap slik:

«Sosialt entreprenørskap handler således kort oppsummert om å utvikle og ta i bruk nyskapende og bærekraftige løsninger på sosiale og samfunnsmessige problemer. Sosialt entreprenørskap oppstår og utvikles på ulike måter. Sosialt formål, nyskapende løsninge, forretningsmessige metoder, levedyktige/bærekraftig forretningsmodell er etter arbeidsgruppens vurdering kjennetegn som gjør samarbeid med sosiale entreprenører relevant og interessant for både stat og kommune.»

 I Norge har vi foreløpig ingen egen selskapsform for sosiale virksomheter. Ofte brukte selskapsformer er forening, samvirke, stiftelse eller AS (med vedtekter som sørger for en profittlås – ideel AS).

Å etablere en sosial virksomhet handler om å kombinere kommersiell forretningsutvikling med sosial endring og samfunnsarbeid. Altså bedrifter som etableres med hensikt om å løse en utfordring i samfunnet og samtidig sørger for å ha inntekt nok til at bedriften er økonomisk bærekraftig

Eksempler på sosiale entreprenører, nettverk og sosiale selskap i Norge

Det har de senere år vokst fram mange sosiale selskaper, inkubatorer for sosiale entreprenører, kontorfellesskap og nettverk for å fremme sosialt entreprenørskap.

Nedenfor finner du linker til de mest kjente og etablerte miljøene hvor du også finner gode eksempler på sosiale selskaper og sosiale entreprenører:

Sosialt entreprenørskap i Oslo:

Ferd – sosiale entreprenører

SoCentral

Tøyen Unlimited

Sosialt entreprenørskap i Rogaland:

Samfunnsentralen

Storhaug Unlimited

 

Innovasjon Norge har laget en god guide for deg som er nysgjerrig på sosialt entreprenørskap. Den finner du HER